Den raske utviklingen innen digitalisering og bruk av kommunikasjonsteknologi satte åndsverkloven av 1969 under konstant press. I tillegg måtte loven endres flere ganger som følge av en rekke EU-direktiv som ble gjennomført i norsk rett som del av EØS-avtalen. Alle endringene resulterte i at loven ble fragmentert og vanskelig tilgjengelig. Med dette som bakteppe la Kulturdepartementet frem forslag til ny lov om opphavsrett til åndsverk for over ett år siden. 1. juli i år trådte den nye loven i kraft, med formål å være et mer effektivt og lettere anvendelig verktøy, med lettere språk og struktur.

Åndsverk defineres i loven som litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats, som eksempelvis musikk- og filmverk, tekster, muntlige foredrag og malerier. Opphavsretten verner det ferdige resultatet, men ikke ideer, kunnskap eller metoder som er brukt for å fremstille verket. Lovens formål er å beskytte skaperen av disse verkene. Loven er av betydning for alle som har rettigheter til, eller utnytter andres åndsverk. Vi vil derfor gi en oppsummering av de viktigste endringene.

Åpenbar ulovlig strømming

Mens det i lang har vært forbudt å laste opp eller ned opphavsrettslig beskyttet materiale uten samtykke fra skaperne av materialet, har departementet tidligere uttalt at strømming av film, TV-serier og musikk uten tillatelse ikke krenker noens opphavsrett. Dette er nå endret, ved at den nye loven inneholder en bestemmelse som sier at strømming som «åpenbart» er gjort tilgjengelig uten samtykke, er forbudt hvis bruken er egnet til å skade skaperens økonomiske interesser i vesentlig grad. Det er ikke av betydning hvilken teknologi nettstedet bruker for å gjøre bruken ulovlig. Lovendringen viser at det i dag ikke bare er nedlastning uten skaperens samtykke som er ulovlig, men også strømming.

Straff og erstatning kan etter den nye loven bare ilegges ved forsettlig overtredelse av bestemmelsen. Departementet fremhever at ytrings- og informasjonsfriheten er i behold ved at vilkåret om forsett er strengt, som krever mer enn uaktsomhet. Den ordinære strafferammen er derimot utvidet til bøter og fengsel inntil ett år. Internettsurfere som oppsøker ulovlige tilbud og ser filmer gratis, vel vitende om at det er ulovlig og at tjenesten påfører skaperen tap, handler i forsett og vil kunne stilles til ansvar. Den nye ordlyden i loven presiserer tydelig hva som er ulovlig, som kan føre til at folk flest heller velger å benytte lovlige strømmingstjenester. Nå er det utvilsomt at det er ulovlig å strømme fra tjenester som eksempelvis Popcorn Time.

Nettsurfere beskyttes fortsatt

Departementet videreførte hovedregelen om at den enkelte internettbruker som surfer på Internett ikke har ansvar for å undersøke lovligheten av alt innhold som kan være opphavsrettslig beskyttet, selv om materiale hun eller han ser på er ulovlig lagt ut. Unntaket fra dette er ulovlig strømming, som nevnt i forrige avsnitt. Du blir for eksempel ikke pålagt å finne ut om personen har lastet opp en video på YouTube hadde rettigheter til å bruke en bestemt sang i videoen. På denne måten får vi en rimelig balanse mellom hensynet til at det ikke er fritt frem å benytte opphavsrettslig beskyttet innhold, og hensynet til å ikke gripe inn befolkningens alminnelige nettbruk på en urimelig måte.

Bruk av åndsverk for å ivareta allmennhetens interesser

Et formål med den nye åndsverkloven er å avgrense rettighetene til skaperne av verk med sikte på å ivareta allmennhetens interesser. Åndsverk kan derfor brukes der dette ut fra samfunnsmessige hensyn er rimelig, som bruk innen det private området og av hensyn til informasjons- og ytringsfriheten. Et eksempel er retten til å gjengi, sitere, verk. Sitatretten gir rett til å sitere fra verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å be om samtykke fra skaperen av materialet. I tillegg klargjør departementet at visning av film i klasseromsundervisning er tillatt fri bruk fordi fremføringen anses å skje innenfor det private området. Reglene om medias adgang til å gjengi verk er også forenklet og utvidet, slik at verk kan gjengis ikke bare ved film og kringkasting, men på de plattformer som i dag er aktuelle for medias nyhetsformidling.

Ikke stjel materiale

Etter loven har skaperen av et verk enerett over materialet ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av åndsverket i alle former, eller gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. At skaperen har enerett, betyr at tillatelse fra skaperen må innhentes for å benytte eller bruke materialet. Dette betyr at du som internettsurfer ikke ukritisk kan kopiere materiale du finner på andre nettsteder, enten det er nyhetsartikler eller bilder som ligger i Google. Det er viktig å huske at alt som ligger på internett faktisk eies av noen. Unntaket er enkelteksemplarer til privat bruk. Du har for eksempel lov til å kopiere noen andres bilde til å bruke som skrivebordsbakgrunn på din egen PC, eller henge opp bildet på veggen din.

Spør om tillatelse før du legger ut bilde av noen

Loven viderefører utgangspunktet om at fotografi som avbilder en person, ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede. Denne regelen gjelder selv om det er du som eier bildet. Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter hans/hennes dødsår. Unntakene fra hovedregelen om samtykke er tilfeller avbildningen har aktuell og allmenn interesse, når personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, dersom bildet gjengir forsamlinger, folketog eller lignende, eller i tilfeller avbildningen er reklame for fotografens virksomhet.

Krav på «rimelig vederlag»

I den nye loven har skaperne av materiale et ufravikelig krav på «rimelig vederlag» fra den som overtar skaperens verk. Denne regelen ble foreslått for å ivareta og styrke stillingen til de opprinnelig skapende og utøvende kunstnere, og var basert på en antagelse om at kunstnere ofte vil være den svakere part i forhandlinger om overdragelse. Ved vurderingen av hva som utgjør rimelig vederlag, skal det blant annet legges vekt på hvilke rettigheter som overdras, hva som er vanlig på området og de konkrete forhold som gjør seg gjeldende.

Har du spørsmål  eller ting du ønsker å diskutere i denne forbindelse, ta kontakt med

Adv. Erlend Øen telf. 47 971 80 599 eller på e-post:  oen@guideadvokat.no