,

Pendlere, utgifter til mat og forholdet til skatt

Om skatteplikt og fradrag for utgifter til mat/kost.

Mat må vi alle ha, og utgifter til mat er som regel en privat utgift. Maten betaler vi vanligvis med nettolønn vi har fått innbetalt på lønnskontoen av vår arbeidsgiver.

At utgiften er privat betyr i skattesammenheng at;

  1. Hvis arbeidsgiver spanderer maten på deg, er dette som hovedregel en skattepliktig fordel / skattepliktig og
  2. Dine utgifter til mat får du som hovedregel ikke fradrag for i skattemeldingen din.

At mat normalt er en privatutgift fremheves av Stortingsflertallet i 2017, i forbindelse med nye skatteregler innført på dette området med virkning fra og med 1.januar 2018.

Regelendringen går i korthet ut på at pendlere som bor i pendlerbolig med kokemulighet, ikke lenger kan motta kostgodtgjørelse skattefritt av arbeidsgiver, eller få fradrag for sine utgifter til mat/kost.

En pendler som bor i hybel/leilighet med mulighet for å tilberede mat ett helt arbeidsår, kunne før regelendringen kreve et årlig fradrag for merutgifter til kost på 49 000 kroner ifølge Prop. 1 LS 2018. Dette er ikke lenger mulig. For mange arbeidstakere innebærer regelendringene økt skatt fremover.

Det er fortsatt anledning til å få dekket kost/mat av arbeidsgiver, uten at dette er skattepliktig som lønn. Og du kan få fradrag i skattemeldingen din for dine utgifter til mat.  Begge deler avhenger imidlertid av hvilken faktisk situasjon du er i som skattyter, når matutgiften dekkes av arbeidsgiver eller eventuelt betales av deg. Noen av disse anledningene omtales nedenfor.

Innledningsvis vil jeg påpeke at hvorvidt man er «pendler», eller på «yrkesreise», eller for den saks skyld er en »utstasjonert medarbeider», som regel er enkelt å fastslå.  I noen tilfelle kan det være ikke fullt så enkelt. Da kan det være nødvendig å kontakte skatteetaten, eller en skatterådgiver for rettslig hjelp og avklaring av problemet.

For øvrig må jeg gjøre deg oppmerksom på at spørsmålet om hvor stor utgift arbeidsgiver kan dekke, eller hvor stort fradrag du kan få i skattemeldingen, ikke tas opp denne gang.  (De svært detaljerte reglene er tilgjengelige blant annet på skatteetatens informasjonssider. Standardsatser og regler for kostgodtgjørelse med gunstig skatteeffekt, finner du i Statens reiseregulativ i Statens personalhåndbok, som er tilgjengelig på internett)

Pendler

Hvis du er pendler kan du skattefritt få dekket dine utgifter til mat av arbeidsgiver enten etter regning eller standardsats, men kun hvis du bor på hotell, eller på pensjonat eller hybel uten kokemulighet. Uten kokemulighet betyr at det pga. hygieniske forhold eller lignende ikke er forsvarlig å oppbevare og lage mat, heller ikke frokost og kveldsmat. I praksis forutsetter det at du må ha tilgang til rennende vann (utover i baderom) og elektrisitet.

Må du dekke matutgiften selv, får du fradrag i skattemeldingen (tidligere selvangivelsen) for dokumentert kostnad eller etter sats, når du altså er innkvartert på hotell, eller i pensjonat eller på hybel uten kokemulighet. Fradragsretten er begrenset til 24 måneder, og for dem som er pendlere pr 1. januar 2018 opphører fradragsretten 1.januar 2020.

Yrkesreise med overnatting

Er du på yrkesreise med overnatting, kan arbeidsgiver dekke dine utgifter til mat enten etter regning, eller etter standardsats. Har du selv dekket matutgiften, kan du kreve fradrag i skattemeldingen for utgiftene du har hatt (enten faktiske dokumenterte utgifter, eller udokumenterte etter standardsats).

Yrkesreise/tjenestereise uten overnatting

Når du er på yrkesreise eller tjenestereise utover 15km fra arbeidsstedet, og reisen din varer utover 6 timer, kan arbeidsgiver dekket dine utgifter til kost etter regning, eller utbetale kostgodtgjørelse etter standardsats. Satsen endres ved reise utover 12 timer. Detaljene om disse reglene finner du i Statens reiseregulativ i Statens personalhåndbok.

Har du selv dekket matutgiften under reisen, kan du kreve fradrag i skattemeldingen for utgiftene du har hatt enten faktisk dokumenterte utgifter, eller etter standardsats.

Merk at Skattedirektoratet i skattemelding 7/17 har presisert at om du har et arbeid som nødvendiggjør regelmessig reising (f. eks. håndverkere, selgere), anses du normalt ikke å ha merkostnader til kost på slike reiser. Slike kostnader vil i utgangspunktet utgjøre dine ordinære matutgifter og må kunne likestilles med kostnader til mat fra kantine, matbutikk e.l., som andre uten reisevirksomhet påføres. Hvis du er i en slik situasjon, er konsekvensen at arbeidsgivers dekning av dine matutgifter er skattepliktig som lønn, og at du ikke har krav på fradrag i skattemeldingen for utgifter du har hatt til mat/kost.

Reiser du sporadisk i kundemøter e.l. vil du kunne anses å ha merkostnader til kost da muligheten til å planlegge dagen og måltider ikke er tilstede i samme utstrekning som en vanlig arbeidsdag. Dette forutsetter at kostnadene til mat ikke dekkes av andre (arbeidsgiver, kunde mv.) jfr. skattemelding 7/17.

Utestasjonert ansatt – utenlandstillegg mm

Skattelovens § 5-15 har regler som er interessante å kjenne til hvis du er utestasjonert ansatt. Bestemmelsen har regler om skattefri arbeidsinntekt og bestemmelsen lyder; «Som inntekt regnes ikke….

d)godtgjørelse til dekning av økte levekostnader som utbetales til norsk tjenestemann i utlandet. Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes å være godtgjørelse til dekning av kostnader som nevnt.»

Det er ennå ikke gitt slik forskrift. Riksskattestyret har i 1955 vedtatt at «inntil videre» skal bostedsgodtgjørelse, familietillegg, valuta- eller devalueringstillegg og utenlandstillegg anses som skattefritt etter bestemmelsens forgjenger. Fritaket gjelder som utgangspunkt offentlige tjenestemenn, men er i praksis blitt anvendt på ansatte i humanitære hjelpeorganisasjoner som arbeider på oppdrag og med finansiering fra Utenriksdepartementet.

I 1998 uttalte Skattedirektoratet at bestemmelsen av likhetshensyn på visse vilkår kan anvendes også for andre utestasjonerte i privat virksomhet. Bestemmelsen er rettslig prøvd i Høyesterett i sak som gjaldt privat virksomhet, med godt resultat for privat arbeidsgiver og dens ansatte.

En slik skattefri godtgjørelse fra arbeidsgiver vil være et godt økonomisk bidrag til dekning av de merutgifter man har som følge av utstasjoneringen, som blant annet merutgifter til mat.

Julebord og blåturer

Heldigvis er det fortsatt slik at arbeidsgiver kan spandere både julebord og blåturer på deg, uten at du må skatte av det. Slike arrangement anses som gode tiltak for å skape samhold, ett godt arbeidsmiljø og fellesskapsfølelse i bedriften!

Har du spørsmål i tilknytning til denne artikkelen, kan du gjerne kontakte advokat May Karin Gytre i Guide Advokat DA på gytre@guideadvokat.no eller mob.nr. 99216787.