Denne artikkelen beskriver vilkårene for tilbakebetaling av merverdiavgift fra staten når betalingen fra kunden uteblir på grunn av manglende betalingsevne. Artikkelen fokuserer særlig på hva som skal til for å kreve innbetalt moms tilbake fra staten uten at det er foretatt purring, tvangsinndrivelse eller inkasso ovenfor kunden.

Merverdiavgift – når betalingen fra kunden uteblir

Dersom en kunde mangler evne, i motsetning til å mangle vilje, til å betale for vare eller tjeneste som er levert, gir regelverket for MVA adgang for selger til å korrigere grunnlag for inntektsskatt og merverdiavgift. Etter korreksjon av grunnlaget for merverdiavgift har selger rett til å få tilbakebetalt avgiften fra staten.

Det grunnleggende kravet for både skatte- og avgiftsmessig korreksjon er at aktuell kundefordring som danner grunnlag for korreksjonen må konstateres endelig tapt.

Når kundefordringen må konstateres endelig tapt er den merverdiavgiftsmessige konsekvensen at det oppstår en rett for selger til å korrigere tidligere rapportering av MVA, og samtidig få tilbakebetalt moms fra staten. Selgers korreksjonsadgang er rimelig siden merverdiavgiften er statens skatteinntekt, og ikke selgers omsetning. Staten som korrekt kreditor for merverdiavgiften er da naturlig den som skal lide tapet når kunden ikke betaler.

Regelverket gir ikke grunnlag for å kreve korreksjon av kundefordringer som er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon eller lignende. Fordringer uten slik tilstrekkelig sikkerhet kan imidlertid etter lov og forskrift konstateres endelig tapt i følgende situasjoner:

  • det er foretatt tvangsinndriving eller inkasso som har vært forgjeves, eller
  • kundefordringen er ikke innfridd seks måneder etter forfall, til tross for tre eller flere purringskrav med normale purringsintervaller, eller
  • offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller vil gi fordringen dekning, eller
  • fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.

Regelverket viser jf. ordlyden «eller» at det er alternative vilkår for å konstatere en kundefordring som endelig tapt. Korreksjon kan dermed gjennomføres hvis ett av vilkårene over er oppfylt.

En konsekvens av at reglene gir alternative vilkår er at det alltid – på ethvert tidspunkt i innfordringsprosessen – er adgang til å vurdere om fordringen «ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig».  Selv om selger har purret en gang eller to, iverksatt inkasso eller det er åpnet konkurs hos aktuell kunde, så er det rettslig grunnlag for å korrigere momsen så lenge kundefordringen uansett ut fra en samlet vurdering må anses «klart uerholdelig». Fordringen kan også etter forholdene måtte konstateres tapt uten at innfordring i det hele tatt er iverksatt.

Denne muligheten for korreksjon av merverdiavgift, uten at innfordring er iverksatt eller før iverksatt innfordring er fullført, er en løsning som dessverre kan være svært praktisk i disse dager.

At fordringen må være uerholdelig betyr at selger ut fra en rimelig forretningsmessig vurdering, basert på konkrete omstendigheter, ikke lengre kan regne med å få betalt fra den aktuelle kunden. At fordringen må være klart uerholdelig innebærer at loven stiller krav til sannsynligheten for at betalingen uteblir. Beviskravet for å kunne korrigere merverdiavgiften er at selger må kunne sannsynliggjøres med stor grad av sikkerhet, at kunden ikke har evne til å betale. Sammenhengen med de andre alternativene for å konstatere endelig tapt kundefordring viser at det oppstilles en streng norm for når korreksjon av moms kan gjennomføres.

Reglene viser at vurderingen av om kundefordringen kan anses endelig tapt som klart uerholdelig er sammensatt og konkret i forhold til aktuell kundefordring.

Vurderingen beror på en konkret helhetsvurdering av kundens økonomiske stilling, fordringens størrelse, forholdet mellom selger som kreditor og kunden som debitor, selgers inndrivelsesforsøk, hvilke øvrige kreditorer debitor har og prioriteten til deres krav, og situasjonen ellers. Innhenting av kredittopplysning kan i denne sammenhengen være et moment i bevisvurderingen, men uten at reglene gir hjemmel for at slike opplysninger verken er nødvendig eller tilstrekkelig for å fastslå at fordringen er tapt.

Det er grunn for selger til å foreta vurdering av kundeforholdet og fordringen løpende. Fra retts- og forvaltningspraksis har vi eksempler på at manglende eller for sen oppfølging av kundefordringer har medført at korreksjonsretten har gått tapt. Skatteetaten har vurdert mangelfull eller sen oppfølging ovenfor kunder som ikke betaler som bidrag til kundens driftsfinansiering, med konsekvens at kundefordringen endrer karakter til «driftskreditt».

Etter vårt syn tilsier reglene at dersom partene har fulgt alminnelige avtale- og betalingsbetingelser i bransjen, og ellers har gjort det som etter en totalvurdering er rimelig å kreve ut fra nevnte moment, så er det rettslig grunnlag for at staten skal bære sin del av tapet på fordringen, og følgelig at selger er i posisjon til å foreta avgifts-korreksjonen.

Selger gjennomfører avgifts-korreksjonen ved å øke inngående MVA i skattemeldingen for merverdiavgift i den avgifts-termintapet er endelig konstatert.

Eirik Bjørhusdal

Lurer du på noe rundt en tilsvarende sak, kontakt meg.

Tlf: 55 23 98 80
Mob: 480 42 528
E-post: bjorhusdal@guideadvokat.no

Ønsker du vi kontakter deg?

Få en uforpliktende vurdering av din sak.